Tranene i Meldal.

Går vi noen tiår tilbake i tid og sammenholder de forskjellige fuglearters utvikling med dagens nivå vil man for mange arter kunne påvise en negativ bestandsutvikling. En art som definitivt ikke har fulgt denne trenden er tranen. Denne store staslige fuglen har etter hvert blitt et vanlig syn i Trøndelagsfylkene. Det er nok først og fremst under vår og høsttrekket at den blir observert da den for det meste holder til på dyrket mark i våre dalfører.

Høsttrekket.

De store åkrene ved gårdene Ree og Muan i Meldal kommune har i årenes løp blitt en av landets største rasteplass for traner under trekk. Første gang traner ble registrert på disse åkrene var høsten 1943 da tre fugler dukket opp. Dette førte til stor tilstrømning av skuelystne da dette den gang var å betrakte som en sensasjon. For de aller fleste var nok dette deres første møte med denne fugleparten, og de med interesse for fugler kunne berette at disse fuglene hekker kun på Fokstumyra på Dovre. Av den grunn var det også svært vanskelig å bli trodd da Hans Hess fra Meldal kunne fortelle om sitt første hekkefunn av trane ved Ilbogen i Ilfjellområdet (Meldal kommune). Han kunne registrere et tranepar med to unger der sommeren 1949.

Siden 1943 fikk man årlig besøk av traner på åkrene ved Ree/Muan. Det foreligger ingen eksakte tall de kommende år . Det blir sagt at antallet økte sakte men sikkert og var i slutten av 1950-årene oppgitt til å være 12-15 individer. Senere fortsatte en jevn stigning uten at noen har merket seg noe antall. Først de siste 15 år har man enkelte år foretatt en telling som gir oss mer konkrete tall å forholde seg til og de er som følger:

1984 52 individer

1987 81 "

1992 166 "

1993 177 "

1994 191 " , herav 17 juv. (8 x 1 juv., 3 x 2 juv., 1 x 3 juv.)

1995 202 "

1996 212 " , herav 28 juv. (20 x 1 juv., 4 x 2 juv.)

1998 243 " , herav 31 juv. (19 x 1 juv., 6 x 2 juv.)

Etter hvert som antallet har økt har tranene tatt i bruk flere åkrer og dette skaper mye uro og forflytninger som enkelte år har vanskeliggjort tellingen. Av den grunn fikk vi f.eks. ikke noen skikkelig telling i 1997. En annen tendens er at man har ansamlinger av traner både i Orkdal og Rennebu slik at under tellingen i 1999 vil det bli foretatt telling gjennom hele Orkla-dalføret på samme tid.

Vi kan ut i fra tallene se en viss stagnasjon i bestandsveksten. I femårsperioden fra 1987 til 1992 var det en økning på 105 %, mens man i seksårsperioden fra 1992 til 1998 hadde en økning på 46 %. Ungeproduksjonen for årene 1994, 1996 og 1998 har vært henholdsvis 8,9, 13,2 og 12,8 %. Vi merker oss at i 1994 ble det registrert et par med tre unger, dette er meget sjelden. Avreisen sørover for tranene varierer etter værforholdene. Tidligste kjente avreisedato er 19.09. og seneste registrerte avreise er 10.10. Hver kveld når det begynner å mørkne tar hele traneflokken vingene fatt og tar flere runder for å opparbeide høyde nok til å fly i plogform inn mot overnattingsplassene i Ilfjellområdet. Det er ennå ikke registrert hvor de holder til om natten. Det forekommer at fuglene går ut i elva Orkla og står tett i tett der over natten.

Hittil er ikke dyrkemarka blitt påført noen betydelig skade av tranene. På hovedrasteplassen foregår kornproduksjon og grasdyrking til rundball og silofôr. Størsteparten av tranene kommer etter innhøstingen har startet og de foretrekker helst nyslåtte åkrer. På enkelte andre steder i bygda har man opplevd at enten vårens settepotet eller høstens nypotet har blitt traneføde. Hvis tranebestanden fortsetter å vokse så kan det etter hvert føre til større skade for grunneierne. Mitt inntrykk per i dag er at grunneierne fullt ut aksepterer tranenes tilstedeværelse og viser en svært positiv holdning.

Vårtrekket.

Også under vårtrekket er det mye traner å se i Meldal og i våre nabokommuner. De første ankommer rundt 10. april. Det er sett antall på opp til 80 individer, men fuglene opptrer mer parvis og er spredt over hele dalføret, selv om den største aktiviteten er ved de tidligere omtalte åkrene ved Ree/Muan. Mange tranepar ser ut til å fly direkte inn til sine hekkeplasser, spesielt ved tidlig vårløsning. Siden 1993 har det årlig gått traner utover hele sommeren på dyrkemarka i Meldal. Antallet varierer fra fem-seks til ca. 25. Dette er sikkert i stor grad ungefugl som ikke er kjønnsmoden. Men også eldre enslige fugler eller par med mislykket hekking kan sannsynligvis være blant disse.

Hekking.

Innenfor Meldal kommune (633 km2) er det påvist 22 hekkelokaliteter. Disse ligger spredt rundt om i kommunens høyereliggende skog- og fjellmyrer. Reiret er plassert nesten uten unntak på flytetorver i små sumpaktige myrtjern. Laveste hekkeplass er på 250 moh. mens høyeste registrerte beliggenhet er 620 moh.

Ringemerket trane.

Den 20.07.-1996 ble en traneunge ringemerket og satt på fargekoder på Hølonda i Melhus kommune. Merkingen ble utført av Jostein Sandvik. Allerede samme år (22.09.) var denne tranen å se på høstrasteplassen i Meldal i følge med sine foreldre. Senere på høsten (23.11.) ble fuglen observert i Frankriket ved Foret d’Orient utenfor Paris. Høsten 1997 var den igjen ved Ree-åkrene i Meldal (21.09.). Det at den ble med helt opp til Skandinavia som ettåring er noe uvanlig da de fleste blir igjen i Tyskland under vårtrekket. Senere samme høst (16.10.) ble den observert i Udars, Ortschaft i Tyskland. Under vårtrekket 1998 var den ved Hornborgersjøen i Sverige. På sommeren 1998 ble den sett ved Igletønna i Rindal kommune på Nordmøre før den igjen dukket opp under høsttrekket (21.09.) i Meldal. Siste observasjon ble gjort nå i mai 1999 og kommer fra Tingvoll på Nordmøre hvor den ble observert sammen med en make. Det er stor sannsynlighet for at den nå som treåring vil gjøre sitt første hekkeforsøk.

Denne fuglen har gitt oss mye informasjon hittil og det blir med spenning vi følger den videre.

Morten Ree,

NOF-Orkla lokallag.